Mefibosjet - Hvorfor er egentlig historien hans tatt med i Bibelen?

Historien om Mefibosjet finner vi hovedsakelig i 2 Samuels bok. 

Vi finner ikke alt på en plass, men det vi vet om Mefibosjet finner vi i bruddstykker som står skrevet innimellom andre historier. Hvis vi setter disse bitene om Mefibosjet sammen så ser vi at det former seg en ganske interessant livshistorie, med en underliggende billedlig betydning. 

Mefibosjet var sønn av Jonatan og barnebarn til Kong Saul i Israel. Da han var en liten gutt, ble farfar Saul og far Jonatan drept i et slag. Kvinnen som passet på han fryktet nok for livet til gutten. Som potensiell tronarving så var han utsatt for attentat når kongen var død. Hun tok ham med seg og flyktet til et sted langt borte som het Lo-Debar. I flukten mistet barnepiken han. Han falt ned og ble lam i begge beina. 

Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el, og den kvinnen som passet ham, tok ham og flyktet. Men idet hun skyndte seg av sted, falt han ned og ble lam. Hans navn var Mefibosjet*.  2 samuels bok 4,4 

Etter at Saul og Jonatan var døde, ble det en strid imellom David sine folk og de folkene som hadde vært lojale mot Saul. Sauls sønn Isjbosjet, var leder for hans klan og hans ætt. David voktet seg for å slå i hjel folk i Sauls ætt, på samme måte som han hadde holdt igjen og spart Saul sitt liv selv om Saul sto David etter livet i lengre tider. Men i dette skilte nok David seg ifra normalen. Sånn kulturen var på den tiden så ser det ut som det ligger en forventning om at David vil hevne seg på Sauls ætt nå når han er blitt konge. Vi ser i andre tekster i fra gamle testamentet at dette skjedde ved flere anledninger der stormenn låg i strid om tronen.

Når en mann klarte å rive til seg kongemakten så slo han i hjel den sittende kongen og hele hans ætt, dette for å utrydde alle potensielle tronarvinger og utfordrere. Det har vi eksempler på i 1 konge bok kapittel 15 og 16. Basja slo i hjel hele Jereboams ætt da han ble konge. Simri Slo i hjel Basja og hele hans ætt. 

I lys av dette så forstår vi nok mer av grunnen til at tjenestepiken tok med seg Mefibosjet og rømte til Lo Debar så snart de fikk høre at Saul og Jonatan var døde. Mefibosjet var barnebarn av Saul og derfor en potensiell utfordrer for Davids kongedømme. Han var nok å betrakte som dødsdømt hvis han ble værende i landet. De flykter til Lo Debar, som på hebraisk betyr ‚‘ingen beitemark‘‘. Det beskrives som en getto by i ødemarken, hvor det var goldt og tørt. Med andre ord ikke et fruktbart sted å bo. 

Her levde Mefibosjet store deler av sitt liv, som flyktning og som krøpling. Han var lam i begge beinene og han kunne ikke være til nytte for noen. Han var heller en byrde, som trengte hjelp, stell og mat. 

Etter lang tid så skjer det noe rystende i Mefibosjet sitt liv. Kong Davids menn dukker opp i Lo Debar og vil ta han med til Jerusalem fordi kongen har gitt ordre om at han skal hentes. Vi vet jo ikke hva Mefibosjet følte og tenkte da dette skjedde. Dette står det ikke så mye om i skriften, men ut ifra omstendighetene så kan vi nok anta at det var med redsel han ble ført inn for kongens åsyn i Jerusalem. Han hadde levd som flyktning siden Saul og Jonatan døde. Kanskje hadde han gått og ventet på at dødsdommen skulle innhente han? 

På grunn av sitt opphav, altså på grunn av den slekt han var født inn i så hadde det hvilt en dødsdom over hans liv. Og nå skulle han altså inn for kongens trone. Han som etter tidens skikk og bruk hadde all rett til å drepe han. Møte mellom Mefibosjet og Kong David kan vi lese om i 2 Samuelsbok kapitell 9, 6-9 

Og da Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefibosjet! Han svarte: Her er din tjener. 7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake hele den jordeiendommen Saul, din far, eide. Du skal alltid ete ved mitt bord. 8Da kastet han seg ned og sa: Hva er din tjener, at du lar ditt øye falle på en død hund som meg? 9Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har tilhørt Saul og hele hans ætt, har jeg gitt til din herres sønn. 2 Samuelsbok 9, 6-9

Møte mellom Mefibosjet og kongen ble nok ikke helt som han forventet. Istedenfor å møte døden, så blir Mefibosjet vist uventet godhet fra kongen. Alle som var av Sauls ætt, var for sitt opphavs skyld fiender av Kong David. Men som vi kan lese i 2 Sam 9,1 så var det for Jonatans skyld at David viste godhet mot Mefibosjet. 

David hadde for lenge siden inngått en pakt med sinn venn Jonatan da han flyktet for Saul som ville drepe han. Jonatan lovet å være tro mot David og varsle han hvis faren planla å gjøre ondt mot han. Til gjengjeld så lovet David å vise godhet mot Jonatan og hans ætt når Herren utrydder alle Davids fiender. 

‘’Så lenge jeg lever, må du vise godhet mot meg slik som Herren gjør. Og når jeg dør, 15 ta da aldri din godhet fra min ætt! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden, 16 måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men bestå sammen med Davids ætt!’’ 1 Sam 20, 14-16 

Så for Jonatans skyld så holdt David tilbake dommen over Mefibosjet og gav han tilbake alle de eiendommer som Saul hadde hatt i landet da han var konge. Med andre ord så fikk Mefibosjet del i Jonatans arv. Han fikk tilbake alt det som hørte Saul og ætten hans til fikk nå Mefibosjet til odel og eie. I tillegg satte David, Sauls ættens tjener Siba og hans hus til å dyrke eiendommene og høste inn for han. Til slutt i kapitel 9 står det at han spiste alltid ved Kongens bord; 

Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner. 12 Mefibosjet hadde en liten sønn som hette Mika. Alle som bodde i huset til Siba, var Mefibosjets tjenere. 13 Mefibosjet ble boende i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene. 

Historien tar altså en 180 graders vending. Fra å være fiende av kongen, leve som flyktning langt borte fra kongens åsyn og ha en evig dødsdom hengende over sitt hode. Så får Mefibosjet ta del i Jonatans arv, spise ved kongens bord hver dag, som en av kongens sønner. I tillegg sørget kongen for ham på alle vis. Han satte tjeneren Siba og hans sønner til å stelle med eiendommene hans. 

Og så er det en ting vi skal legge merke til med denne historien. Mefibosjet var som kjent lam i begge beinene. Han kunne ikke være til hjelp eller nytte for sin konge. Han var en krøpling og måtte bli båret til bords og få alt av kongens hånd. Hvis vi nå zoomer ut litt og tenker etter hvilken dypere mening som ligger i denne historien, så ser vi at den har mange paralleller til frelseshistorien i Bibelen. 

Grovt sett så kan vi kanskje si at Kong David her holdes frem som et bilde på Gud, Jonatan er et bilde på Jesus og Mefibosjet er oss. Altså menneskeslekten. Mye av det som kommer fram her er sikkert barnelærdom for mange, men det som er flott med disse billedlige historiene er at de evner å skildre å formidle budskapet om Guds uforskyldte nåde på en så klar måte. Og da gjerne med det budskapet som ligger "mellom linjene" i historien. 

Vi som mennesker har mye til felles med Mefibosjet. Vi er født inn i en slekt som er i fiendskap med Gud. Vi levde langt borte fra Guds åsyn og var fordrevet fra Edens hage, som her tjener som et bilde på felleskapet med Gud og den harmonien som råder der. På samme måte som Mefibosjet ble krøpling, så ble også menneskeslekten utsatt for et fall. Dette fallet forkrøplet menneskeslekten og gjorde oss utav stand til å tjene Gud, eller være til behag for Gud. 

Men helt uventet og uten at vi fortjente det så hadde Gud inngått en pakt. Lik pakten mellom David og Jonatan. Det står om en rådslutning i himmelen, der det ble bestemt at Jesus skulle frelse menneskeslekten. Og for Jesu skyld så blir vi kalt til bords av Kongen. Fiendskapet og dødsdommen som hang over hodet vårt er byttet ut med overøsende godhet. Og vi får spise ved Kongens bord som en av hans sønner. Vi blir innsatt som arvinger i Guds rike. Vi får del i Jesu arv på samme måte som Mefibosjet fikk del i Jonatans arv. 

Og sist, men ikke minst så blir bilde av Mefibosjet som en hjelpeløs krøpling talende. Han må bæres til bords. Han kan ikke engang dyrke sine fedres jordeiendommer selv. Han kan ikke gjengjelde kongens godhet ved å være til hjelp og tjene han på noe vis. Noen kunne kanskje finne på å kalle ham en snylter. Der han bæres til bords hver dag hos kongen. Han får og får uten mulighet til å ''betale'' tilbake. For han var lam i begge beina. Han var en krøpling. 

Vi mennesker er også utav stand til å betale tilbake. Vi hører ofte om at som kristne mennesker skal vi tjene Gud. Og vi kan kanskje overbevise oss selv om at vi skal gjøre dette for å gjengjelde og fortjene Guds godhet. Men sannheten er at vi er som Mefibosjet. Vi er ute av stand til å tjene, ute avstand til å gjengjelde. Vi er nødt til å motta alt av bare nåde fra Guds hånd. Vi er åndelige krøplinger. Og det er vel først når vi innser dette at vi virkelig får hvile i fred hos Gud, i hans nåde. 

Leser vi videre utover i 2 Samuels bok så ser vi at kongens godhet har gjort inntrykk på Mefibosjet. Da Davids sønn Absalon gjør opprør mot faren og prøver å tilrøve seg kongemakten må David flykte fra Jerusalem. Alle de som er lojale mot David flykter med ham og de som har sluttet seg til Absalon blir igjen i byen. 

I flukten så kommer Mefibosjets tjener, Siba til David og hans menn med esler, mat og drikke. Dette blir godt mottatt hos David og han spør etter hvor Mefibosjet er. Han svarer at han ble igjen i Jerusalem. Siba lyver til Kongen og sier at han har sluttet seg til Absalon. Siba svarte:

 «Han er fremdeles i Jerusalem. Han sier: I dag vil israelittene gi meg min farfars kongedømme tilbake.» 4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte du alltid vise meg godvilje, herre konge!» 2 Sam 16, 3-4   

Når Absalons opprør er slått ned og hans hær er nedkjempet så vender David og hans menn tilbake til Jerusalem. Mefibosjet er da en av dem som kommer han i møte ved elvebredden til Jordan. Dette møtet blir beskrevet i 2 Sam 19 24-30 

Mefibosjet, sønnesønn av Saul, var også kommet ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene og ikke greid skjegget og ikke vasket klærne helt fra den dagen kongen drog bort, og til han kom trygt tilbake. 25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefibosjet?» 26 «Tjeneren min narret meg, herre konge,» svarte han. «Jeg bad ham sale eselet mitt så jeg kunne ri på det og følge kongen; du vet jeg er lam. 27 Isteden løy han på meg, herre konge. Men du er som Guds engel, herre konge. Gjør nå som du synes. 28 For hele min fars ætt kunne ikke vente annet av deg enn døden, herre konge. Likevel har du satt din tjener blant dem som får spise ved ditt bord. Hva mer har jeg da å kreve eller å klage til kongen for?» 29 Kongen svarte: «Du trenger ikke tale mer om dette. Jeg har sagt at du og Siba skal dele jordeiendommen.» 30 Da sa Mefibosjet til kongen: «Han kan gjerne få alt sammen, siden du er kommet vel hjem igjen, herre konge.» 

Mefibosjets reaksjon da Kongen måtte flykte, beskriver en mann som sørger over kongen sin. Han vasket verken føttene eller klærne sine og klippet heller ikke sjegget, hele perioden da David var fordrevet fra Jerusalem. Denne siste setningen i ordet over, vitner også om en sann og dypgående kjærlighet til Kongen. For Mefibosjet var det ikke så viktig med Kongens gode gaver (jordisk gods) så lenge kongen var kommet trygt tilbake. 

Dette minner om den kjærlighet som beskrives i Johannes Åpenbaring 2, 4. Den første kjærlighet. Dette utrykket gir oss gjerne assosiasjoner til en forelskelse eller kjærligheten mellom et nygift ektepar. Det som er poenget her, er at kjærligheten retter seg mot en person. En person du bare ikke kan være foruten. Det er en kjærlighet som ikke har baktanker, men som er slik at en bare brenner og ivrer etter å være sammen med personen det gjelder. 

Mefibosjets handlinger og ord vitner om nettopp dette. Han har fått noe av Davids hånd som ikke kan måle seg med jordisk gods or landeiendommer. Han ble vist helt ufortjent nåde, og møtte en sånn uventet godhet han aldri hadde drømt om. På denne måten står Mefibosjet frem som et godt eksempel på en kristens gjensvar til Gud. 

Vi elsker fordi Han elsket oss først. 1 Johannes 4, 19 

Det som beskrives her er ikke en plikt, et krav eller et ork. Eller en kjærlighet som må presteres. Det vi ser i historien til Mefibosjet er en genuin og inderlig kjærlighet til kongen, av en krøpling og en flyktning som ble hentet fra den tørre ødemarken. I stede for å få hevnen som forventet, så ble han møtt med vennlighet og velsignelse. Og han fikk sitte ved kongens bord alle sine dager.

I Bibelen så ser vi ved flere anledninger at det er den ufruktbare kvinne som får bære fram barn som får stor betydning i Guds rike. Manoas hustru, var ufruktbar og kunne ikke få barn. Men etter Guds lovnader kom til henne gjennom en engel så bar hun frem sønnen Samson. 

Et annet eksempel er Hanna, som heller ikke kunne få barn. Hun ble ved presten Elis tilsvar til hennes bønn, mor til profeten Samuel. Dette kan vi se som et mønster i Bibelen at det er den ufruktbare, den knuste og den fortapte som blir brukt av Gud. 

Det er altså ikke vi som skal bære frukt for Gud, men Gud som bærer frukt gjennom oss, når vi får ta imot Hans godhet slik Mefibosjet fikk. Det førte til en ekte og sann kjærlighet til kongen. 

Det er denne, Guds kjærlighet som bærer frukt i våre liv når vi får se og motta Guds nåde og tilgivelse.

Vi får alle komme og motta frelsen, for Jesus skyld. Gud har sagt at Han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har. Og Jesus har sagt at den som kommer til meg vil jeg slett ikke støte bort. 

Så hvis vi ydmyker oss for Gud og ber om frelse så vil han ta imot oss for Jesu skyld. Også her kan vi lære noe av Mefibosjet. Denne ydmykheten vi ser hos ham er et skildrende eksempel for oss. Livet på jord kan by på både sorger og gleder. Dette er jo et veldig ømt tema, og det er veldig lett å si når sola skinner. Men det gjelder for oss alle både i gode og onde dager. At en korrekt bibelsk innstilling til Gud er lik den vi ser av Mefibosjet utsagn under: 

Men du som er som en Guds engel, herre konge. Gjør nå som du synes er best. For hele min fars hus har ikke fortjent noe annet enn døden av deg, herre konge. Likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer har jeg da å kreve eller klage til kongen for?” (2 Sam 19:28) 

Vi kan ikke kreve noe av Guds hånd, men vi kan motta all hans godhet av nåde, fordi han er overmåte god.