Dessverre er det sånn at mange av dem som ikke vet svaret, er de som bryr seg minst om å finne det.
Slik er det på mange områder i livet også. Et eksempel kan være en flyreise. Før flyet tar av fra bakken informerer flyets vertskap om hva du skal gjøre i en nødssituasjon.
Svært få ser ut til å vise særlig interesse for denne informasjonen.
Hvor mange av dem som ikke bryr seg om å høre etter, vet hvor nærmeste nødutgang er?
I andre enden av skalaen har vi dem med flyskrekk. Hvor mange av dem vet hvor nærmeste nødutgang er?
De som er urolige for en ting, vil i størst grad finne nyttig og relevant info knyttet til problemet de er urolige for.
Slik er der det også med livets viktigste spørsmål..
Jeg vet ikke hvor på denne skalaen du befinner deg. Er du likegyldig til alt dette med død og liv og hva som skjer med deg etter døden. Eller stikker det i hjertet. Får du en klump i magen når tankene beveger seg inn på temaer som omhandler livet etter døden?
Ombord i mange fly, tror jeg det sitter en del mennesker som kjenner på en viss grad av fly angst, men når sikkerhetsinformasjonen gis, så lukker de ørene og prøver å tenke på andre ting. Teamet og forklaringene som gis fører bare tankene inn på et tema som gjør dem urolige. Det blir liksom bare bensin på bålet. De stenger heller informasjonen ute, og skyver det hele på avstand fordi tanken på styrt, nødlanding og evakuering bare skaper vonde følelser og gir næring til angsten.
Men for å komme litt ned på bakken igjen.. Hvordan du forholder deg til sikkerhets informasjonen på et fly er egentlig ikke så fryktelig viktig. Mest sannsynlig kommer du aldri i en slik situasjon. De aller fleste av oss reiser med fly gjennom et helt liv uten å oppleve problemer med verken fly eller pilot. Er du derimot en av de få som opplever en reel evakuering eller nødlanding, så kan denne informasjonen bety forskjellen mellom død og liv.
Når det gjelder livet og livets utgang så er den derimot helt sikker. Vi skal alle dø en dag. Det kommer vi ikke utenom.
Hvis du satt i et fly som du visste med 100% sikkerhet at kom til å krasjlande på havet i mørke. Hadde du da lagt vekk mobilen og fulgt med på sikkerhets briefingen?
Da hadde du kanskje turt å ta en kikk på sikkerhets informasjonen som ligger i seteryggen foran deg, uten å bry deg så hard om hva sidemannen tenkte om deg?
Har du fulgt med på livets sikkerhets briefing? Eller er du for opptatt med livet ditt til å bry deg om det som kommer etter?
Hvis du er kommet dit at du oppriktig og ærlig lurer på hvordan du kan bli frelst, da har du kommet et viktig stykke på vei.
Men for all del ikke slå deg til ro der. Det er viktig at du får svar og visshet.
Folk som stiller dette spørsmålet får gjerne svaret at du må bare søke Gud og be han komme inn i dit hjerte.
Kanskje har noen bedt til frelse sammen med deg også.
Dette svaret er et godt svar. Det er ingen som søker Gud forgjeves hvis de søker Ham med et ærlig hjerte. Men det kan nok være nyttig med litt mer veiledning for å føre mennesker inn i en fullstendig visshet i sitt forhold til Gud.
Når kan en vite at en har søkt Gud nok? Hvordan kan jeg vite at jeg er blitt frelst når jeg ikke følte noe spesielt da jeg ba?
Det er mange spørsmål som kan komme snikende og skape uro i et søkende hjerte.
Vi hører gjerne folk som frimodig forteller om sterke frelsesopplevelser eller en følelse av fred og enorm glede da de først tok imot Jesus. Det kan være oppløftende å høre om folk som har hatt et sterkt møte med Gud, og det er flott at de deler dette med andre.
For et menneske som kjemper i sitt Guds forhold og ikke har en slik livs forvandlende opplevelse å vise til, så kan dette legge stein til byrden og bli årsak til enda mer tvil i spørsmålet om frelsen.
Har jeg det rett med Gud, når jeg ikke føler det slik?
La oss gå tilbake der vi begynte og prøve å gi et tydelig svar på spørsmålet vi begynte med;
Hvordan kan blir jeg frelst? Eller hvordan kan jeg vite at jeg er frelst?
Når det gjelder din frelse så er det ingen ting du kan gjøre for å bli frelst.
Det som var nødvendig for å frelse deg, det gjorde Gud for over 2000 år siden.
Da Jesus uttalte ordene: Det er fullbrakt, rett før han døde på korset. Da forkynte Han et budskap til hele menneskeheten.
Dette gjelder altså ikke bare hans venner, eller de ’’kristne’’. Dette budskapet gjelder alle mennesker, til alle tider.
Jesus døde for HELE verdens synder – 1 Johannes brev 2,2 sier: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare våre, men for hele verdens.
Det som var nødvendig å gjøre for å gjenopprette menneskenes forhold til Gud, var nå gjort.
Og Gud bekreftet dette ved å reise Ham opp ifra de døde.
Så hvis du går og grubler, eller er en av de menneskene som strever for å få et rett forhold til Gud, da er du alt for sent ute.
Det har nemlig Gud gjort:
Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.
Romerbrevet 8, 3
Bibelverset over sier at det er noe som er umulig for loven. Hva er det?
Å gjøre et menneske rettferdig – altså å gjøre en person god nok eller akseptabel for Gud.
Hvorfor er det umulig for Guds lov/Guds bud å gjøre et menneske rettferdig – Jo på grunn av mennesket. Det duger ikke til å bli god nok.
Det som var umulig for mennesket på grunn av loven, det gjorde Gud..
Det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det gjorde Gud..
Hva skal jeg gjøre for å få del i denne frelsen? Hvordan kan jeg vite at jeg har del i denne frelsen?
Da må vi igjen se etter i Guds eget ord for å se hva han gir som svar på dette.
I Salme 72,12 står følgende:
For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.
(Ordet fattig i bibelsk sammenheng er ofte brukt til å beskrive en tilstand av åndelig nød og hjelpeløshet. Det betyr ikke i alle sammenhengene det er brukt å være fattig materielt sett. Et eksempel på dette er når Jesus sier at salige er de fattige i ånden.)
I Romernbrevet kap 10, vers 13 leser vi følgende:
for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Av disse skriftstedene ser vi at løfte om frelse er knyttet til å henvende seg til Gud og be om frelse. Gud stiller ingen andre krav til et menneske som ønsker å motta frelsen, enn at det kommer til Jesus.
Jesus sier selv i Johannes 6, 37 …og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort!
Gud setter altså ingen hindring for dem som ønsker å bli frelst. Det var derfor Jesus kom.
I første Timoteus brev 1, 15 står det:
.. Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere..
Altså er din synd, din ubrukelighet og ugudelighet ingen hindring for å bli frelst. Det problemet ble løst av Jesus da han døde på korset.
Det skal nevnes at vi derimot selv kan være vårt eget hinder. Stolthet og manglende vilje til å innrette oss etter Guds Ord, kan stenge oss ute fra barnekåret hos Gud. Det er en forutsetning at vi gir Gud rett og er ærlige med Ham. Noen prøver gjerne å skjule/bortforklare synd for Gud eller velge bort ord i Bibelen de ikke liker. Dette kaller Bibelen å bedra seg selv.
Er vi i tvil om dette gjelder oss, så kan vi få be bønnen som Kong David ba i Salme 139:
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mange tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!
Det handler om hjertets ydmykhet og ærlighet. Ikke om prestasjoner.
..men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.
Jesaja 66,2
I alle disse bibel versene som er referert til ovenfor så ser vi altså at et menneske kan aldri bli for håpløst, for skitten eller for ugudelig til å bli frelst. Det er fordi Jesus kom for å frelse oss ved sin rettferdighet ikke vår.
Vi har dog en tendens til å komplisere dette. Mange opplever at tankelivet setter opp hinder for oss. Slik at vi ikke faller til ro i visshet om å være frelst.
Under finner du noen kule-punkter som kanskje kan hjelpe å klarne opp i typiske spørsmål og tvilstanker.
Husk, Johannes 6, 37 …og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort! Han har ikke bedt deg om å føle noe spesielt. Han har heller ikke bedt deg om å oppleve noe spesielt i den forbindelse. Du kan ta det helt med ro.. Slutte å prøve å prestere noen form for religiøst liv. Slutte å prøve å pynte deg for Gud. Jesus har gjort det som skal gjøres. Du skal bare være ærlig med Jesus om alt du føler ‘’stenger’’ mellom deg og Ham.
På slike innvendinger svarer Gud: ..du har bare trettet meg med dine synder, voldt meg plage med dine misgjerninger. 25Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Jesaja 43 24-25.
Det er sant at du har stelt deg ille, ja slik at det ikke er håp for deg. Du har bare plaget Gud med dine misgjerninger. Men Han sier at for sin skyld så utsletter Han dine misgjerninger. Han elsker deg så høyt, at han var villig til å bære alle dine synder på seg (Jesus). Dette er nåde. Selv om du aldri har eller kan fortjene noe godt fra Gud, så gir han deg allikevel alt, for sin egen skyld, fordi Han elsker deg og vil ikke miste deg,
Det er riktig at Bibelen beskriver en virkning av at et menneske tar i mot Jesus. Og at det nye livet med Gud skal bære frukter. Et dødt tre kan ikke bære frukt. En sann omvendelse vil vise seg i livene våre og være merkbar for utenforstående øyne. Frukten det tales om her er dog ikke en forutsetning for å motta Guds nåde, den er en virkning av at vi lever i troen på Guds sønn, vår rettferdighet.
Jesus beskriver oss som greinene på vintreet og Ham selv som stammen. Vi må altså være podet inn i Jesus som er stammen for at hans kjærlighet kan få fylle livene våre og bære frukt som er omvendelsen verdig.
Dette er altså en virkning av vi lever i tillit til Jesus sitt frelsesverk, at det er Hans liv som gjelder for oss nå. Lovens bud vil fortsatt dømme oss, etter at vi er blitt kristne. Den skal avsløre synden i våre liv og drive oss til Jesus. Så om en har vært kristen i en dag eller 70 år så er det det samme grunnlaget vi får komme til Gud på, nemlig dette;
For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Salme 72, 12.
Du kommer aldri til å bli slik Gud krever. Du kommer aldri til å bli en ‘’god nok’’ kristen. Det finnes ikke håp for det. Og mange kristne ber i møte med sin synd om at Gud må hjelpe dem til å bli bedre, renere, helligere. Men Guds frelse bygger ikke på at du skal bli bedre. Det er ikke material i deg som Gud kan bygge noe som holder i møte med Hans hellighet. Det var derfor Han bygget din frelse på noe som er helt utenfor deg. Han bygget den på sitt eget verk. Nemlig Jesu fullkomne liv og offer død.
Den som har gjerninger får lønn etter gjerninger, den derimot som ikke har gjerninger men som tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Ugudelig er det ett passende ord på ditt liv? I så fall har du løsningen her: Jesus er den som rettferdiggjør den ugudelige!